"Land of dreams" er ikke Randy Newmans beste plate (den tittelen går nok til "Little criminals" eller "Sail away"), men mellom det merksnodige hip hop-forsøket "Masterman and baby J", den karibisk-klingende kjærlighetserklæringen "Falling in love", Mark Knopfler-befengte "It's money that matters" og den skrekkelige 80-tallsproduksjonen på "Four eyes" finner vi tre låter som hører til blant mannens fremste: "Bad news from home", "Something special" og "Dixie flyer".
Spesielt sistnevnte er essensiell.
Vi er vant til å høre Randy Newman synge om alt fra kortvokste mennesker til Gud i egen høye person, men på "Dixie flyer" forteller han faktisk om seg selv. Sangen setter tonen for "Land of dreams" og er noe så sjeldent som en selvbiografisk skildring fra låtskriveren som ga oss "Political science" og "Simon Smith and the amazing dancing bear".
"I was born right here November '43
My dad was a captain in the army
Fighting the Germans in Sicily.
My poor little momma
Didn't know a soul in L.A.
So we went down to the Union Station and made our getaway.
Got on the Dixie Flyer bound for New Orleans
Across the state of Texas to the land of dreams."
Randy Newman ble født i Los Angeles, der tre av onklene hans komponerte musikk for filmindustrien. Men fram til han var 11 år, bodde familien periodevis i New Orleans. Man kan bare spekulere i hva musikken og pianospillet til Randy Newman hadde vært uten oppholdet i The Crescent City. New Orleans henger som en stor, full måne over "Land of dreams".
På "Dixie flyer" fanger Randy Newman spenningen, eventyrlysten og den berusende uvissheten hos en ung gutt på vei til et fremmed, men fascinerende land. Gutten i cowboydrakta har livet og mulighetene foran seg - og en drøm i det fjerne - men det er samtidig en nostalgisk nyanse i musikken som understreker at ikke alt vil bli helt som før.
Randy Newman har en ujevn produksjon, men hører utvilsomt til blant de store, amerikanske låtskriverne. Her er ei Spotify-liste med noen høydepunkter - fra lengselsfulle "Marie" til desillusjonerte "Lonely at the top". Sistnevnte konkurrerer med John Cales "I keep a close watch" om tittelen "den mest perfekte sangen skrevet til, men aldri framført av Frank Sinatra". 1977-plata "Little criminals" er dessverre ikke tilgjengelig på Spotify. Det er synd, for "Baltimore", "Jolly Coppers on parade", "Texas girl at the funeral of her father" og "Rider in the rain" hører definitivt hjemme side om side med "Sail away" og "God's song" innerst mot hjertet og hjernen på en best of-samling med Randy Newman.
"Dixie flyer" er bare én av mange skatter som ligger skjult under alt vrakgodset som flyter rundt på overflata i plateåret 1988. Her er 81 låter til som det definitivt kan være verdt å høre:
1988 - World leader pretend
