En ny runde flotte sommersanger - og tilsvarende patetiske omtaler fra den gang da...
"Sola skinner" 20-29 på Spotify (kun én av låtene mangler).
20. The Lemonheads - Into your arms
"It’s a shame about Ray" var den aller første cd'en jeg kjøpte. Det er fremdeles ei av platene jeg setter høyest i samlinga. Men sangen av The Lemonheads som får meg aller mest i sommerhumør, er fra oppfølgeren til "It's a shame about Ray", "Come on feel the Lemonheads".
Jeg tror kun at jeg har sett videoen til "Into your arms" én eneste gang. Om jeg husker den riktig, er jeg sørgelig lite sikker på, men jeg ser for meg Evan Dando med ansiktet tett oppi kamera, smilende, i en grønn hage eller lignende, med en haug av dansende, smilende mennesker rundt seg. En slags utendørs "Shiny happy people", med andre ord.
Jeg sverger ikke på at det er sånn videoen er. Helt feil tar jeg nok uansett ikke. Men bildene sier uansett litt om hvor mye sommer denne sangen er for meg. Det er en "hoppe rundt og være glad"-sang.
Jeg liker å tro at Evan er i så godt humør fordi han er blitt forelsket. For hva er vel finere enn en sommerforelskelse? Hva er bedre enn å ha en person man kan gå til når livet alene blir litt for tøft?
Følelsen fanges inn med noen få, få linjer:
"I know a place where I can go
when I'm alone
Into your arms, whoa into your arms
I can go
I know a place that’s safe and warm from the crowd
Into your arms, whoa into your arms
And if I should fall
I know I won’t be alone"
Erik Hansen
21. Jokke & Valentinerne – Sola skinner
Egentlig er teksten til Jokke så banal, at den ikke ville tilfredstilt et hvinende Backstreet Boys-publikum engang. Egentlig er historien han forteller så allmenngyldig, så hverdagslig og lite nyskapende at selv, Høybråten forby, Postgirobygget ville vært flaue over å gi det ut. Egentlig er poesien, og da spesielt linjene
og jeg var full av dritt og du var drita full og det var kjærlighet ved første nanana....
så tåpelige at de heller hører hjemme i et lokalrevyinnslag om lørdagsdansen på Vigrestad, enn i en fantastisk norsk poplåt. Du har tenkt det du også. Jeg vet det nok. Men likevel synger du med.
"Sola skinner og jeg er så glad
Det er fordi jeg treffer deg i dag
Sola skinner og jeg er så glad"
Det er så enkelt, så ærlig, så trivielt. Det er stor kunst uten å være det. Han har med pils, Prince og alle prevensjoner som fins. Hva nå det innebærer. De slikker sol, tar seg et bad. Etterpå går de hjem til henne, hun kler av ham, og han kler av henne.
Det er helt genialt, spør du meg.
Tor Martin Bøe
22. Buffalo Tom –Summer
Når jeg sitter her og skal skrive noe om min favorittlåt med Buffalo Tom, "Summer", vet jeg plutselig ikke helt hva jeg skal si. Jeg er tom for ord, men full av bilder.
Det jeg ser i hodet mitt, er sommerens siste grillfest, den man har rett før man skal tilbake til det "vanlige" livet med studier og den slags. Jeg ser for meg en fest der jeg desperat prøver å ikke slippe taket i sommeren og alle forhåpningene jeg hadde. Setninger som "det gikk så fort", "jeg synes den nettopp startet", "jeg fikk ikke gjort halvparten av det jeg sa jeg skulle" er blant dem man hører, om man beveger seg raskt gjennom folkemengden.
Men ingen er sinte. Ingen er veldig lei seg. Alle er glade, bare litt triste over at ei god tid er over. Selv om vi føler at vi har sløst bort sommeren, vet vi at vi får en ny sjanse neste år.
Jeg gleder meg nesten litt til den festen, for den er alltid bra, og jeg vet med sikkerhet at jeg kommer til å høre Buffalo Toms veldig enkle, men effektive og pumpende riff og Bill Janovitz sin såre stemme synge om sommeren min.
André J. Ishak
23. The Beach Boys - All summer long
De fleste av de virkelig viktige 60-tallsbandene hadde enkelte tidlige øyeblikk som pekte fram mot framtidig storhet — bemerkelsesverdige pekepinner på hva som ventet et lite stykke nedover veien, profetier vi i dag vet skulle bli oppfylt og vel så det. For hver “Revolver” finnes det en “Help!”, for hver “Waterloo sunset” en “Tired of waiting for you”. Røffere steiner, kanskje, men ikke mindre edle av den grunn.
Dette er interessant i forhold til The Beach Boys. Bandet var riktignok aldri i stand til å koke i hop noe album som var i nærheten av å varsle verden om hva som ventet med “Pet sounds” (for å si det mildt), men enkeltlåtene — perfekte kapsler av pur, poengtert poplykke — skortet det ikke på. Det er til og med mulig å hevde at mange av de aller sterkeste Beach Boys-låtene (i betydningen mest eviggrønne utenfor noen form for albumkontekst) ble spilt inn i perioden 1963-66 — før det nevnte mastodontalbumet flakset inn i musikkhimmelen og forandret den for alltid.
En av disse perlene er “All summer long”, fra platen med samme navn fra 1964, en typisk tidlig Wilson-komposisjon: Melodien er enkel, sterk og raffinert, sprettent arrangert og fantastisk sunget, mens teksten er svøpt i like deler livsglede og nostalgi. Noe er i ferd med å gå over, skyene stimler sammen på himmelen og brekker opp sollyset, men de rører ikke ved minnene:
"(All summer long you've been with me)
I can't see enough of you
(All summer long we've both been free)
Won't be long til summer time is through
(Summer time is through)
Not for us now"
Jeg er ikke sikker på om sommeren i det hele tatt fantes før Beach Boys. Jeg tillater meg å tvile.
Marius Asp
"Sola skinner" 20-29 på Spotify (kun én av låtene mangler).
20. The Lemonheads - Into your arms
"It’s a shame about Ray" var den aller første cd'en jeg kjøpte. Det er fremdeles ei av platene jeg setter høyest i samlinga. Men sangen av The Lemonheads som får meg aller mest i sommerhumør, er fra oppfølgeren til "It's a shame about Ray", "Come on feel the Lemonheads".
Jeg tror kun at jeg har sett videoen til "Into your arms" én eneste gang. Om jeg husker den riktig, er jeg sørgelig lite sikker på, men jeg ser for meg Evan Dando med ansiktet tett oppi kamera, smilende, i en grønn hage eller lignende, med en haug av dansende, smilende mennesker rundt seg. En slags utendørs "Shiny happy people", med andre ord.
Jeg sverger ikke på at det er sånn videoen er. Helt feil tar jeg nok uansett ikke. Men bildene sier uansett litt om hvor mye sommer denne sangen er for meg. Det er en "hoppe rundt og være glad"-sang.
Jeg liker å tro at Evan er i så godt humør fordi han er blitt forelsket. For hva er vel finere enn en sommerforelskelse? Hva er bedre enn å ha en person man kan gå til når livet alene blir litt for tøft?
Følelsen fanges inn med noen få, få linjer:
"I know a place where I can go
when I'm alone
Into your arms, whoa into your arms
I can go
I know a place that’s safe and warm from the crowd
Into your arms, whoa into your arms
And if I should fall
I know I won’t be alone"
Erik Hansen
21. Jokke & Valentinerne – Sola skinner
Egentlig er teksten til Jokke så banal, at den ikke ville tilfredstilt et hvinende Backstreet Boys-publikum engang. Egentlig er historien han forteller så allmenngyldig, så hverdagslig og lite nyskapende at selv, Høybråten forby, Postgirobygget ville vært flaue over å gi det ut. Egentlig er poesien, og da spesielt linjene
og jeg var full av dritt og du var drita full og det var kjærlighet ved første nanana....
så tåpelige at de heller hører hjemme i et lokalrevyinnslag om lørdagsdansen på Vigrestad, enn i en fantastisk norsk poplåt. Du har tenkt det du også. Jeg vet det nok. Men likevel synger du med.
"Sola skinner og jeg er så glad
Det er fordi jeg treffer deg i dag
Sola skinner og jeg er så glad"
Det er så enkelt, så ærlig, så trivielt. Det er stor kunst uten å være det. Han har med pils, Prince og alle prevensjoner som fins. Hva nå det innebærer. De slikker sol, tar seg et bad. Etterpå går de hjem til henne, hun kler av ham, og han kler av henne.
Det er helt genialt, spør du meg.
Tor Martin Bøe
22. Buffalo Tom –Summer
Når jeg sitter her og skal skrive noe om min favorittlåt med Buffalo Tom, "Summer", vet jeg plutselig ikke helt hva jeg skal si. Jeg er tom for ord, men full av bilder.
Det jeg ser i hodet mitt, er sommerens siste grillfest, den man har rett før man skal tilbake til det "vanlige" livet med studier og den slags. Jeg ser for meg en fest der jeg desperat prøver å ikke slippe taket i sommeren og alle forhåpningene jeg hadde. Setninger som "det gikk så fort", "jeg synes den nettopp startet", "jeg fikk ikke gjort halvparten av det jeg sa jeg skulle" er blant dem man hører, om man beveger seg raskt gjennom folkemengden.
Men ingen er sinte. Ingen er veldig lei seg. Alle er glade, bare litt triste over at ei god tid er over. Selv om vi føler at vi har sløst bort sommeren, vet vi at vi får en ny sjanse neste år.
Jeg gleder meg nesten litt til den festen, for den er alltid bra, og jeg vet med sikkerhet at jeg kommer til å høre Buffalo Toms veldig enkle, men effektive og pumpende riff og Bill Janovitz sin såre stemme synge om sommeren min.
André J. Ishak
23. The Beach Boys - All summer long
De fleste av de virkelig viktige 60-tallsbandene hadde enkelte tidlige øyeblikk som pekte fram mot framtidig storhet — bemerkelsesverdige pekepinner på hva som ventet et lite stykke nedover veien, profetier vi i dag vet skulle bli oppfylt og vel så det. For hver “Revolver” finnes det en “Help!”, for hver “Waterloo sunset” en “Tired of waiting for you”. Røffere steiner, kanskje, men ikke mindre edle av den grunn.
Dette er interessant i forhold til The Beach Boys. Bandet var riktignok aldri i stand til å koke i hop noe album som var i nærheten av å varsle verden om hva som ventet med “Pet sounds” (for å si det mildt), men enkeltlåtene — perfekte kapsler av pur, poengtert poplykke — skortet det ikke på. Det er til og med mulig å hevde at mange av de aller sterkeste Beach Boys-låtene (i betydningen mest eviggrønne utenfor noen form for albumkontekst) ble spilt inn i perioden 1963-66 — før det nevnte mastodontalbumet flakset inn i musikkhimmelen og forandret den for alltid.
En av disse perlene er “All summer long”, fra platen med samme navn fra 1964, en typisk tidlig Wilson-komposisjon: Melodien er enkel, sterk og raffinert, sprettent arrangert og fantastisk sunget, mens teksten er svøpt i like deler livsglede og nostalgi. Noe er i ferd med å gå over, skyene stimler sammen på himmelen og brekker opp sollyset, men de rører ikke ved minnene:
"(All summer long you've been with me)
I can't see enough of you
(All summer long we've both been free)
Won't be long til summer time is through
(Summer time is through)
Not for us now"
Jeg er ikke sikker på om sommeren i det hele tatt fantes før Beach Boys. Jeg tillater meg å tvile.
Marius Asp
24. Laura Nyro - Stoned soul picnic
“Stoned soul picnic” er tatt fra det herlige konseptalbumet “Eli and the thirteenth confession” fra 1968. Plata er fylt av stor lyrikk, heseblesende hvit gospel, smart souljazz og noen hypnotiske og hjerteskjærende akustiske spor. Her regjerer de store følelsene, og angstdrevet panikk setter sitt stramme preg på store deler av albumet. Konseptet er nemlig Lauras transfigurasjon fra ung jente til voksen kvinne. Ikke småtteri, med andre ord.
”Stoned soul picnic” er et uventet lyspunkt, og preges av en nesten overraskende letthet. Jeg er ikke sikker på hva avdøde Laura Nyro ville illustrere med den nesten euforiske soulsangen. Det eneste som er helt sikkert, er at jeg kan kjenne lukta av nyslått gress, jordbær og nybakt brød. Boblene i en god og sprudlende vin får blodet til å bruse. Varmen fra formiddagssolen gjør meg, om mulig, enda ørere. Dersom jeg lukker øynene, kan jeg se tog lastet med blomster, musikk, gullstøv og gjetord om nirvana.
"There'll be trains of blossoms (there'll be trains of blossoms)
There'll be trains of music (there'll be music)
There'll be trains of trust,
trains of golden dust
Come along and surry on sweet trains of thought
Surry on down
Can you surry, can you surry
Surry down to a stoned soul picnic
Surry down to a stoned soul picnic
There'll be lots of time and wine"
Hva mer kan man ønske seg av en picnic?
Thomas Vehus
25. Pavement – Summer babe (winter version)
Min gamle far hadde vondt i hælen i flere år. Selv påstod han at det kom av tramping og dunking i kjøkkengolvet, først på meg, deretter på min fire år yngre bror. Det kan meget godt stemme.
Jeg spilte ikke så mye Pavement mens jeg bodde hjemme. Jeg oppdaget gruppa først ved utgivelsen av ”Brighten the corners" i 1997, og da hadde jeg forlengst flyttet ut. Broderen, derimot, spilte både ”Wovee zowee” og ”Crooked rain crooked rain” der nede i kjelleren, rett under kjøkkenet. Og han spilte dem høyt.
Sånt tar på.
Men når jeg lytter til ”Summer babe” i dag, virker det legendariske åpningssporet på ”Slanted and enchanted” nesten overraskende enkelt og fengende. Særlig med tanke på at melodiene til Pavement hadde en merkelig tendens til å rote seg sammen, omtrent som et par ledninger som ligger og slenger.
Jeg slutter aldri å la meg fascinere over den tøffe trommingen, den henslengte, nesten arrogante vokalen og den merkelige teksten om jenta som spiser på fingrene og rører i cocktailen med en sigar. Jeg føler alltid en sterk trang å spille med, både på lufttrommer og luftgitar. Dessuten får jeg bestandig lyst til å stå på hodet, slik den gale trommeslageren Gary Young kunne finne på å gjøre midt i konsertene til Pavement.
”Summer babe” er en type sang som ungdom i alle aldre skrur opp så høyt lyden går, enten det er sommer eller vinter.
Hælen er visst bedre nå.
Ingve Aalbu
26. deLillos - Sveve over byen
Jeg skal ikke gå i detaljer om de ulike nivåene som ”Sveve over byen” beveger seg på. Hadde dette vært en annen setting, hadde jeg mest sannsynlig prøvd meg på en fullstendig håpløs litterærpsykologisk analyse av Lars Lillo Stenberg. Det sier seg selv at det ville være å fange sommerfugler med volleyballnett.
”Sveve over byen” beskriver den blandede følelsen av frihet og utilstrekkelighet som lange sommerferier uten konkret innhold ofte fører med seg. Den forteller om å sitte under et tre og glo på det skiftende skydekket. Den handler om å ønske seg bort, fordi hverdagen i bunn og grunn er ganske bekymringsløs, men like fullt ensformig. Man kan bli blind av eget velbehag.
"Hvis du er så trett av livet
at pent vær får deg til å sitte inne
så vet jeg godt hvordan du har det
det kunne ha vært meg"
Jeg har lurt på hvordan ”Sveve over byen” ville høres ut om den hadde blitt covret av Dimmu Borgir. Jeg tror ikke jeg vil vite svaret.
"Jeg ønsket å fly ned trappen
og ut på gaten
og opp i luften
høyt over hus og trær
jeg steg til værs og så ned på byen"
Tor Martin Bøe
27. Håkan Hellström - Kom igen, Lena
Å bestemme seg for enten "En vän med en bil" eller "Kom igen, Lena", var omtrent som å plukke en løvetann. Når det ble sistnevnte sang, skyldtes det i stor grad Håkan Hellströms dansing på taket i videoen (til tross for at den ble sørgelig overeksponert av Idol-Thomas og Idol-Harald).
Før jeg hadde fått hørt "Kom igen, Lena", leste jeg teksten på nettet. Jeg kunne ikke forstå hvordan refrenget skulle kunne fungere:
"Kom igjen, Lena
va skulle vi annars göra?"
Det var alt. Ikke noe langt, nesten utmattende refreng som på "Ramlar" eller "Känn ingen sorg för mig Göteborg". Det er noe genialt enkelt i den lille strofen "Kom igen, Lena". Det er livsvisdom som kan holde en hel sommer.
For hva er vitsen med å sitte på rumpa og sture når sommeren først har kommet? Bekymre oss kan vi gjøre når høsten kommer. Nå skal vi bare danse på takene.
Erik Hansen
28. Gorky´s Zygotic Mynci - How I long
"How I long to feel that summer in my heart
The days were so long
and nothing could go wrong
with my heart"
Ingve Aalbu
29. Bob Dylan - In the summertime
Jeg har ofte tenkt at det måte være fint å kunne leve inni den verdenen en sang kan skape i hodet mitt. Skulle dette noen gang bli en realitet, og jeg måtte velge låt fortere enn jeg kunne klart å tenke logisk, ville jeg sagt: ”Hvilken som helst av Bob Dylan!”
Det første verset på ”In the summertime”, for eksempel, hentet fra ujevne "Shot of love", presser fram bilder og følelser bare Bob Dylan kan få meg til å skape.
"I was in your presence for an hour or so
or was it a day? I truly don't know.
Where the sun never set, where the trees hung low
by that soft and shining sea"
Noen ganger skal det ikke mer til for å få meg til å kjenne saltsmaken i munnen og hjertet som svulmer.
Thomas Vehus
Jeg har hele greia digitalisert. Kanskje jeg må YSI'e?
SvarSlett