tirsdag 21. september 2010

1986


Jeg har bestemt meg for, ene og alene, å gjenopprette 80-tallets tapte ære. Det bør være en smal sak, med litt drahjelp fra artister som R.E.M, Prince, Hüsker Dü og Nick Cave. Først ut: 1986.

Nei da, det er ikke tidenes beste musikkår, hvis du fryktet at jeg skulle påstå det. Den tittelen går nok antagelig til 1967, 1969, 1972, 1975 eller 1995 (selv om Øyvind Berekvam slår et slag for 1991). Men 1986 var et fordømt fint år - kanskje ikke på overflata, men definitivt et stykke ned i dypet.

1986 var året da "Challenger" eksploderte. Arne Næss og Diana Ross giftet seg. Olof Palme ble drept, Steffen Tangstad ble europamester i tungvektsboksing (og tapte seinere VM-kampen mot Michael Spinks), "Rød snø" var påskekrim, Kongeparken ble åpnet på Ålgård, Maradona svevde over graset som ingen andre, verden mistet Phil Lynott og Cliff Burton, og Tsjernobyl-ulykka fikk regndråper til å smake helt annerledes enn før. Selv fylte jeg ti år, gikk i fjerde klasse ved Husabø skole, hadde tannregulering og en begynnende piggsveis, og det var fortsatt tre år til jeg fikk min første kassettspiller (jepp, på den tida gikk det i kassetter).

1986 var også året da tiårets trolig aller flotteste popband, The Go-Betweens, ga ut sin aller beste plate, "Liberty Belle and the black diamond express". 1986 var året da evig underomtalte The Triffids ga ut sitt mesterverk, "Born sandy devotional". Det var også året da Elvis Costello leverte to av sine beste plater i etterkant av den "her kommer hele ketsjup-flaska på én gang"-lignende starten på slutten av 70-tallet.

Her hører vi enkelte band og artister som så vidt er på vei opp over horisonten (Steve Earle, The Flaming Lips, de Lillos, Screaming Trees, The Jayhawks). Andre står i zenith (The Smiths, XTC, Paul Simon, Prince), mens noen er over høyden, men fortsatt i stand til å levere (mer eller mindre) interessante saker (Jackson Browne, Talking Heads, John Fogerty, Ramones).

Dessuten hadde vi jo Susanna Hoffs, om ikke annet, her med en (nesten overraskende) bra coverversjon av Big Star-høydaren "September gurls".

1986 var åttitallet, på godt og vondt. Men mest på godt. Bare hør selv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar